Vel hjemme så begynte den minste lykta å "rope på meg". Avtalen med meg selv ble, at dersom lykta fortsatt ikke var solgt i morgen, så skulle jeg kjøpe den. Slik skjebne-shopping har ført til mang et kupp som har blitt med hjem. Er liksom litt mer stuerent da. Forstå det den som vil! Lykta sto bare å ventet på meg da jeg kom neste dag. I og med allerede havnet på interiørkjøret, så ble det selvfølgelig noe mer med på kjøpet. Nok et Tine K glass med striper ble kjøpt. Kan liksom aldri få nok av dem!
Vel hjemme, så hadde Karlotte og Co blitt invitert hjem på middag. Tar ikke mange sekundene før interiør blir et tema, så det første Karlotte sa, var at hun hadde bestemt seg for å stikke å kjøpe den andre lykta også. De var så kule! Et snev av dårlig samvittighet for igjennom meg. Måtte da inrømme at lykta faktisk sto i vindusposten min. Men som den søte venninne Karlotte er, så kom det spontant fra henne: "i å me at itj æ fikk kjøpt dejn, så va det eindeli gått å sjå at løkta forble i familien da!". Godt med søte venninner som liker å dele på godsakene. Så nå har vi hvert vårt søsken av lykt på hver vår kant av landet :)
