It raining cats and dogs

"Cats and dogs" får virkelig valuta for penga i dag. Her regner det horisontalt, og pipa har fått pressenning på etter drypp, drypp, drypp fra taket i tv-stua. Et skikkelig godt huskjøp kan man si ;-)

Ungen er kjørt til barnehagen, og stakk innom butikken på vei hjem og sikret nok et interiørblad. Her nytes i skrivende stund en rolig frokost, madam Nora Jones på høytaleren og den nyinnstallerte (og ruvende!) varmepumpa på full guffe. Et par timer før plikten kaller igjen. Herlig med egentid til tross for uggent ute, og har mest lyst å holde fortet resten av dagen.

Ønsker alle der ute en fin høstdag, og unn deg en bolle til lunsj!

Forresten....blogguhyret herjer akkurat nå, så får ikke lagt igjen meldinger til dere som er så søte å skriver til meg. Men prøver på nytt om litt :)

Interiørabstinens

Som interiørfreaker flest, så roper huet etter noe "nye nytt" til huset støtt og stadig. Dette kan naturligvis ikke etterfølges for hver gang interiørabstinensene slår til for fullt. Da hadde det blitt "tom pæng pong" og sprengte kjellerboder før man har rukket memorere visa-koden.

Når abstinensene slår til for fullt, så pleier jeg å unne meg en avskåret blomst eller et nytt lys da det ofte ikke er så mye som skal til. ( og ja...nok en ny duk er på audition!)

I og med "dilla på lilla"-periode falt valget på en hortensia med snev av aubergin farge. Det skal sant sies at disse bildene ble tatt for et par dager siden, og kjenner at lysten på noe nytt har sneket seg tilbake. Håpløse greier!

Det er fortsatt putekrise i tv-sofaen, og som har rukket å spredd seg til sofaen i fiiin-stua også. Et par Day-puter i sort/hvitt hadde vært noe?! (U)Heldigvis finnes ikke Day på over en mils omkrets i grisegrendte strøk, men kjenner jeg er fristet til å kaste meg på nettbutikk-kjøret. Noen som har noen bra tips forresten?

Målet er ikke å komme med i neste program av Luksusfellen, eller Hilde Himmelvolls "rydd opp i kaoset"- program, så får legge et bånd på abstinensene..... (så lenge det varer)

Boller i ovnen?

Kanskje litt misvisende tittel, sånn med første øyekast, men er kanskje ikke helt på jordet. Dvs, dvs jeg hadde en gang boller i ovnen, som per i dag er blitt en stk. sulten barnehageunge som skriker etter kjapp og sunn mat når klokka bikker tre. Chilli Charms gamle Særs godt i heimkunnskap fra 1900-tallet, kommer litt til kort nå, som husmorgenet virkelig skal skrues på. Sikkert en grunn til at man ikke skal vente for lenge før man får barn?

Jeg kan kanskje skylde på for mange år på kjøret med Oslos kafe- og lunsj kultur, der middager titt og ofte ble erstattet med venninneskravling, en  kjapp kyllingsandwich, og en cafe latte to go. Den tid er over, og A4-livets harde realiteter har innhentet den famlende husmoren. Det å koke kraft på beinet, og filetere sin selvfiskede gladlaks er å legge lista vel høyt. Planen er å starte fra scratch for å så heve nivået suksessivt. Middager ala fiskepinner er i allefall en god start, inntil støvet fra S'en har begynt å blåst vekk.

Nok snikksnakk! Så hva har så boller i ovnen å gjøre med det hele? Det har seg slik at jeg i wannabe husmor ånd har fått det for meg at jeg skal lage enkel og barnevennlig mat, slik som vi alle ble oppfostret på 70-tallet. Ingen grunn for å finne opp kruttet to ganger, eller hva? Potetstappe, grønnsaker og fiskepinner var som kjent en klassiker. Det å lage fiskepinner fra bunnen av utgår i det ettåringen må ha mat NÅ før han river ut alle krydderbokser, kasseroller, bestikk og kjøkkenmaskiner fra skuffer og skap. Det fines jo mye fint fra Findus, så han har blitt vår venn. Hellstrøm, go home! Men husmorgenet ville gjerne lage potetstappe fra bunnen av, slik at mandelpoteter ble kokt, og melk, salt og smør tilsatt. Det skal sant sies at potetstappe aldri var pensum på heimkunnskapen, slik at resultatet ble potetsuppe, da melk kanskje ikke pleier å være en ingrediens? Samma det. Ungen river hus, og husmor har ordet løsningsorientert på CV'n. Flotte ord bør kanskje ha en viss tyngde, slik at løsningen ble å "redde" potetsuppa med å helle i ukokt makaroni. Normalt kokes vel makaroni i vann, så det ble vel al dente for å si det sånn. Potetsuppa ble derfor tryllet fram til en potetstappe med makaroni smak. Kanskje ikke helt vanlig rett å servere, men for å spice opp stappa, ble parmesanost blandet inn. Macaroni and cheese som de spiser over there, har alltid hørtes forlokkende ut. I kombinasjonen med potetsuppe, så var det ikke akkurat middag som gikk ned på høykant for å si det sånn. Stakars lillegutt...

Klok av skade, ved neste fiskepinnemiddag ble Mills potetstappe ønsket velkommen. Samme krigstilstander som forrige gang. Guttungen henger i skuffer og skap, og husmor stresser på for å få mat fort nok på bordet. En halv liter melk kokes opp, posen klippes opp, og jeg på jakt etter et kidnappet redskap for å røre i gryta. Guttungen er som vanlig på allerten, slik at potetstappepulveret ligger plutselig på gulvet, blant brødsmuler og alskens gammelt snacks. Yes!! Nok en middag uten potetstappe, men med en halv boks lunken melk i kasserollen. Tilbake til løsningsorientert på CV'n. Hva gjør man så med all melken? Jo, man tilsetter ikke en ny runde med poteter (har jo lært litt!), men innser at slaget er tapt, men samtidig konkluderer med at ingen ting danker ut gjærbakst. Litt trøstespising hjelper i mot det meste, eller hva? Slumpgjærdeig ble satt, og pizzahorn og kanelsnurrer (med marsipan!) ble kreert fram. Fra å være en elendig potetstappe kokk,  så skal jeg faktisk skyte av at hjemmelagde pizzasnurrer til kvelds konker ut det meste. Min mor har et godt motto (arvet fra Fru Peppermø fra fiineste Singsaker), som faktisk er lett å etterleve i praksis, dog med noe ekstratillegg på kjøpet. Det lyder "Man skal alltid avslutte måltidet med noe søtt"  (....og mamma veier faktisk det samme som det hun veide da hun var 18 år!! Som mor, som ikke datter). Og det var nettopp det vi kunne gjøre, da potetstappen ble til de mest fantastiske kanelsnurrer med smeltet marsipan. Mmmm... 

Dagens motto blir derfor:

De e itj gæli, for at det er godt for nå!

Dilla på lilla

Tjo hoj!! Endelig internett på plass i hus, og PC tilbake fra verksted! Dette feires med lilla helg...( og varer helt sikkert til langt over advent!) Her er et lite bilderas fra stua, med lilla for alle penga om dagen. Her i trønderlag blomstrer fortsatt syrinen om kapp med lynget, så vi tviholder på sommeren så godt vi kan. Er det noen andre der ute som har syrin-trær som blomstrer i hagen?!

Håper alle har en flott helg. Lover litt mer regelmessig blogging nå som jeg er på nett igjen! Nok en gang, 1000- takk for alle søte kommentarer. Dere er herlige :)

Klem fra tante lilla

Svartkrutt

Lørdag med obligatorisk fest og moro har utgått på dato for lengst her i heimen, etter hvert som A4 livet har sneket seg innpå, og en liten gutt sover søtt i sengen sin. Tv- date er kanskje et naturlig valg nå på høsten, men Canal Digital glimter forsatt med sitt fravær. De klarte nemlig å feilregistrere vår adr 20 mil sør for grisegrendte strøk, så fikk beskjed om at det tar dessverre enda fire nye uker til oppkobling av TV og Internett. Jippi!! Har uansett Mr. PC på verksted som har gått varm etter all blogging... Så hva gjør man da en lørdagskveld?

Man ominnreder!! En ny lesekrok har sneket seg inn i mellom spise- og fiiin stua. Og det nærmeste man kommer fest og moro, er en gammel kiste med svartkrutt som får sprite opp stemninga i stua. Kanskje litt på kanten å pynte opp med militære rekvisitta sånn på dagen 10 år etter 9/11, men velger å fokusere på det industrielle preget kista har. Er den innafor?

.....og forresten jeg og min gode venninne i Karlottes hjem har blitt plukket ut med hver vår blogg i NIB's bildegalleri for september utfordring. Det var stor stas for oss begge, og ikke minst moro at vi begge kom med blandt alle de flotte bidragene. Tusen takk NIB jenter :) Og ikke minst takk for alle de søte kommentarene dere legger igjen her. Skal skjerpe meg angående tilbakemelding, når jeg ikke lever på lånt tid med pappas steinalder PC og utsabile nett.

Tuddelu so long!! Klem, Chilli Charm

Høstfølelsen

Nå er det dags for ny utfordring på Norske interiørblogger,

der temaet denne gang er

Høstfølelsen

Må jo innrømme at jeg fortsatt tviholder på sommeren, for hvert år så har jeg ikke rukket å nyte nok av sommeren, før høsten kommer. Den snikende høsten får litt motvekt ved å pynte hjemmet med noe hint av sommer. En kvist fra hagen har fått noen "livlige" pippipper, og sommerfuglen har "blitt fanget" i glass. Det beste av begge årstider kombineres, og er ikke tung å be om å dra fram lykter, lys og for første gang fyre opp i peisen...

Skinn, pledd, interiørblad og te-kopp er et must nå som dagene har blitt mørkere. Som regel betyr høsten roligere tempo, men for min del er dagen i dag den første hverdagen etter en lang og deilig  mammapermisjon. Godt å være tilbake til en mer hektisk hverdag kjenner jeg.

Håper alle har en fin høstdag. Om ikke, så er det bare å grave seg ned i pleddet og tekoppen, og vente på bedre tider!

Høstklem fra Chilli Charm

Kontorfullmektig wannabe lampa

Retrohusets tidligere eier hadde faktisk en handelsskole av alle ting. Dette ble det selvfølgelig ringvirkninger av på hjemmefronten også, slik at retrohuset innehar et godt gammeldags kontor, dvs REKTORS KONTOR! Ingen spanskrør og skammekrok observert enda heldigvis! Hadde vel fortjent et rapp eller to for all herjing under oppussingen. Borte ble gardinbrett i teak, retrotapet og guffne vegg-til -vegg tepper.

Rektors kontor pr. i dag er midlertidig blitt mor og barn sitt soverom, men skal gjenoppstå i sin fulle glans som godt gammeldags kontor bare håndtverkerne har meldt sin ankomst i sokkel etg. slik at vi får normale soverom.

Da jeg trålet IKEA sist, så kunne jeg ikke gå forbi de kule kontorfullmektig wannabe lampene de har fått inn. Lampa bare lyste REKTORS KONTOR! Valget sto mellom bordlampe og stålampe. Bordlampa gikk av med seieren denne gang. Og inntil rektors kontor gjenopptår, så får lampa pryde finstua så lenge.

Ha en flott helg alle sammen!